Konjugation zu «sordēre, sordeō, sorduī,-»

	Präs. Ind. Akt.	Präs. Konj. Akt.	Imperf. Ind. Akt.	Imperf. Konj. Akt.	Fut. I Ind. Akt.
1. Pers. Sg.	sorde‑o	sorde‑a‑m	sorde‑ba‑m	sorde‑re‑m	sorde‑b‑o
2. Pers. Sg.	sorde‑s	sorde‑a‑s	sorde‑ba‑s	sorde‑re‑s	sorde‑bi‑s
3. Pers. Sg.	sorde‑t	sorde‑a‑t	sorde‑ba‑t	sorde‑re‑t	sorde‑bi‑t
1. Pers. Pl.	sorde‑mus	sorde‑a‑mus	sorde‑ba‑mus	sorde‑re‑mus	sorde‑bi‑mus
2. Pers. Pl.	sorde‑tis	sorde‑a‑tis	sorde‑ba‑tis	sorde‑re‑tis	sorde‑bi‑tis
3. Pers. Pl.	sorde‑nt	sorde‑a‑nt	sorde‑ba‑nt	sorde‑re‑nt	sorde‑bu‑nt

	Perf. Ind. Akt.	Perf. Konj. Akt.	Plusquamperf. Ind. Akt.	Plusquamperf. Konj. Akt.	Fut. II Ind. Akt.
1. Pers. Sg.	sordu‑i	sordu‑eri‑m	sordu‑era‑m	sordu‑isse‑m	sordu‑ero
2. Pers. Sg.	sordu‑isti	sordu‑eri‑s	sordu‑era‑s	sordu‑isse‑s	sordu‑eris
3. Pers. Sg.	sordu‑it	sordu‑eri‑t	sordu‑era‑t	sordu‑isse‑t	sordu‑erit
1. Pers. Pl.	sordu‑imus	sordu‑eri‑mus	sordu‑era‑mus	sordu‑isse‑mus	sordu‑erimus
2. Pers. Pl.	sordu‑istis	sordu‑eri‑tis	sordu‑era‑tis	sordu‑isse‑tis	sordu‑eritis
3. Pers. Pl.	sordu‑erunt, sordu‑ere	sordu‑eri‑nt	sordu‑era‑nt	sordu‑isse‑nt	sordu‑erint