Konjugation zu «dērēpere, dērēpō, dērēpsī,-»

	Präs. Ind. Akt.	Präs. Konj. Akt.	Imperf. Ind. Akt.	Imperf. Konj. Akt.	Fut. I Ind. Akt.
1. Pers. Sg.	derep‑o	derep‑a‑m	derep‑eba‑m	derepe‑re‑m	derep‑a‑m
2. Pers. Sg.	derep‑i‑s	derep‑a‑s	derep‑eba‑s	derepe‑re‑s	derep‑e‑s
3. Pers. Sg.	derep‑i‑t	derep‑a‑t	derep‑eba‑t	derepe‑re‑t	derep‑e‑t
1. Pers. Pl.	derep‑i‑mus	derep‑a‑mus	derep‑eba‑mus	derepe‑re‑mus	derep‑e‑mus
2. Pers. Pl.	derep‑i‑tis	derep‑a‑tis	derep‑eba‑tis	derepe‑re‑tis	derep‑e‑tis
3. Pers. Pl.	derep‑u‑nt	derep‑a‑nt	derep‑eba‑nt	derepe‑re‑nt	derep‑e‑nt

	Perf. Ind. Akt.	Perf. Konj. Akt.	Plusquamperf. Ind. Akt.	Plusquamperf. Konj. Akt.	Fut. II Ind. Akt.
1. Pers. Sg.	dereps‑i	dereps‑eri‑m	dereps‑era‑m	dereps‑isse‑m	dereps‑ero
2. Pers. Sg.	dereps‑isti	dereps‑eri‑s	dereps‑era‑s	dereps‑isse‑s	dereps‑eris
3. Pers. Sg.	dereps‑it	dereps‑eri‑t	dereps‑era‑t	dereps‑isse‑t	dereps‑erit
1. Pers. Pl.	dereps‑imus	dereps‑eri‑mus	dereps‑era‑mus	dereps‑isse‑mus	dereps‑erimus
2. Pers. Pl.	dereps‑istis	dereps‑eri‑tis	dereps‑era‑tis	dereps‑isse‑tis	dereps‑eritis
3. Pers. Pl.	dereps‑erunt, dereps‑ere	dereps‑eri‑nt	dereps‑era‑nt	dereps‑isse‑nt	dereps‑erint