Konjugation zu «rogitāre, rogitō, rogitāvī, rogitātum»

	Präs. Ind. Akt.	Präs. Konj. Akt.	Imperf. Ind. Akt.	Imperf. Konj. Akt.	Fut. I Ind. Akt.
1. Pers. Sg.	rogit‑o	rogit‑e‑m	rogita‑ba‑m	rogita‑re‑m	rogita‑b‑o
2. Pers. Sg.	rogita‑s	rogit‑e‑s	rogita‑ba‑s	rogita‑re‑s	rogita‑bi‑s
3. Pers. Sg.	rogita‑t	rogit‑e‑t	rogita‑ba‑t	rogita‑re‑t	rogita‑bi‑t
1. Pers. Pl.	rogita‑mus	rogit‑e‑mus	rogita‑ba‑mus	rogita‑re‑mus	rogita‑bi‑mus
2. Pers. Pl.	rogita‑tis	rogit‑e‑tis	rogita‑ba‑tis	rogita‑re‑tis	rogita‑bi‑tis
3. Pers. Pl.	rogita‑nt	rogit‑e‑nt	rogita‑ba‑nt	rogita‑re‑nt	rogita‑bu‑nt

	Präs. Ind. Pass.	Präs. Konj. Pass.	Imperf. Ind. Pass.	Imperf. Konj. Pass.	Fut. I Ind. Pass.
1. Pers. Sg.	rogit‑or	rogit‑e‑r	rogita‑ba‑r	rogita‑re‑r	rogita‑b‑or
2. Pers. Sg.	rogita‑ris	rogit‑e‑ris, rogit‑e‑re	rogita‑ba‑ris, rogita‑ba‑re	rogita‑re‑ris, rogita‑re‑re	rogita‑be‑ris, rogita‑be‑re
3. Pers. Sg.	rogita‑tur	rogit‑e‑tur	rogita‑ba‑tur	rogita‑re‑tur	rogita‑bi‑tur
1. Pers. Pl.	rogita‑mur	rogit‑e‑mur	rogita‑ba‑mur	rogita‑re‑mur	rogita‑bi‑mur
2. Pers. Pl.	rogita‑mini	rogit‑e‑mini	rogita‑ba‑mini	rogita‑re‑mini	rogita‑bi‑mini
3. Pers. Pl.	rogita‑ntur	rogit‑e‑ntur	rogita‑ba‑ntur	rogita‑re‑ntur	rogita‑bu‑ntur

	Perf. Ind. Akt.	Perf. Konj. Akt.	Plusquamperf. Ind. Akt.	Plusquamperf. Konj. Akt.	Fut. II Ind. Akt.
1. Pers. Sg.	rogitav‑i	rogitav‑eri‑m	rogitav‑era‑m	rogitav‑isse‑m	rogitav‑ero
2. Pers. Sg.	rogitav‑isti	rogitav‑eri‑s	rogitav‑era‑s	rogitav‑isse‑s	rogitav‑eris
3. Pers. Sg.	rogitav‑it	rogitav‑eri‑t	rogitav‑era‑t	rogitav‑isse‑t	rogitav‑erit
1. Pers. Pl.	rogitav‑imus	rogitav‑eri‑mus	rogitav‑era‑mus	rogitav‑isse‑mus	rogitav‑erimus
2. Pers. Pl.	rogitav‑istis	rogitav‑eri‑tis	rogitav‑era‑tis	rogitav‑isse‑tis	rogitav‑eritis
3. Pers. Pl.	rogitav‑erunt, rogitav‑ere	rogitav‑eri‑nt	rogitav‑era‑nt	rogitav‑isse‑nt	rogitav‑erint

	Perf. Ind. Pass.	Perf. Konj. Pass.	Plusquamperf. Ind. Pass.	Plusquamperf. Konj. Pass.	Fut. II Ind. Pass.
1. Pers. Sg.	rogitat‑us sum	rogitat‑us sim	rogitat‑us eram	rogitat‑us essem	rogitat‑us ero
2. Pers. Sg.	rogitat‑us es	rogitat‑us sis	rogitat‑us eras	rogitat‑us esses	rogitat‑us eris
3. Pers. Sg.	rogitat‑us est	rogitat‑us sit	rogitat‑us erat	rogitat‑us esset	rogitat‑us erit
1. Pers. Pl.	rogitat‑i sumus	rogitat‑i simus	rogitat‑i eramus	rogitat‑i essemus	rogitat‑i erimus
2. Pers. Pl.	rogitat‑i estis	rogitat‑i sitis	rogitat‑i eratis	rogitat‑i essetis	rogitat‑i eritis
3. Pers. Pl.	rogitat‑i sunt	rogitat‑i sint	rogitat‑i erant	rogitat‑i essent	rogitat‑i erunt