Konjugation zu «dīgnāre, dīgnō, dīgnāvī, dīgnātum»

	Präs. Ind. Akt.	Präs. Konj. Akt.	Imperf. Ind. Akt.	Imperf. Konj. Akt.	Fut. I Ind. Akt.
1. Pers. Sg.	dign‑o	dign‑e‑m	digna‑ba‑m	digna‑re‑m	digna‑b‑o
2. Pers. Sg.	digna‑s	dign‑e‑s	digna‑ba‑s	digna‑re‑s	digna‑bi‑s
3. Pers. Sg.	digna‑t	dign‑e‑t	digna‑ba‑t	digna‑re‑t	digna‑bi‑t
1. Pers. Pl.	digna‑mus	dign‑e‑mus	digna‑ba‑mus	digna‑re‑mus	digna‑bi‑mus
2. Pers. Pl.	digna‑tis	dign‑e‑tis	digna‑ba‑tis	digna‑re‑tis	digna‑bi‑tis
3. Pers. Pl.	digna‑nt	dign‑e‑nt	digna‑ba‑nt	digna‑re‑nt	digna‑bu‑nt

	Präs. Ind. Pass.	Präs. Konj. Pass.	Imperf. Ind. Pass.	Imperf. Konj. Pass.	Fut. I Ind. Pass.
1. Pers. Sg.	dign‑or	dign‑e‑r	digna‑ba‑r	digna‑re‑r	digna‑b‑or
2. Pers. Sg.	digna‑ris	dign‑e‑ris, dign‑e‑re	digna‑ba‑ris, digna‑ba‑re	digna‑re‑ris, digna‑re‑re	digna‑be‑ris, digna‑be‑re
3. Pers. Sg.	digna‑tur	dign‑e‑tur	digna‑ba‑tur	digna‑re‑tur	digna‑bi‑tur
1. Pers. Pl.	digna‑mur	dign‑e‑mur	digna‑ba‑mur	digna‑re‑mur	digna‑bi‑mur
2. Pers. Pl.	digna‑mini	dign‑e‑mini	digna‑ba‑mini	digna‑re‑mini	digna‑bi‑mini
3. Pers. Pl.	digna‑ntur	dign‑e‑ntur	digna‑ba‑ntur	digna‑re‑ntur	digna‑bu‑ntur

	Perf. Ind. Akt.	Perf. Konj. Akt.	Plusquamperf. Ind. Akt.	Plusquamperf. Konj. Akt.	Fut. II Ind. Akt.
1. Pers. Sg.	dignav‑i	dignav‑eri‑m	dignav‑era‑m	dignav‑isse‑m	dignav‑ero
2. Pers. Sg.	dignav‑isti	dignav‑eri‑s	dignav‑era‑s	dignav‑isse‑s	dignav‑eris
3. Pers. Sg.	dignav‑it	dignav‑eri‑t	dignav‑era‑t	dignav‑isse‑t	dignav‑erit
1. Pers. Pl.	dignav‑imus	dignav‑eri‑mus	dignav‑era‑mus	dignav‑isse‑mus	dignav‑erimus
2. Pers. Pl.	dignav‑istis	dignav‑eri‑tis	dignav‑era‑tis	dignav‑isse‑tis	dignav‑eritis
3. Pers. Pl.	dignav‑erunt, dignav‑ere	dignav‑eri‑nt	dignav‑era‑nt	dignav‑isse‑nt	dignav‑erint

	Perf. Ind. Pass.	Perf. Konj. Pass.	Plusquamperf. Ind. Pass.	Plusquamperf. Konj. Pass.	Fut. II Ind. Pass.
1. Pers. Sg.	dignat‑us sum	dignat‑us sim	dignat‑us eram	dignat‑us essem	dignat‑us ero
2. Pers. Sg.	dignat‑us es	dignat‑us sis	dignat‑us eras	dignat‑us esses	dignat‑us eris
3. Pers. Sg.	dignat‑us est	dignat‑us sit	dignat‑us erat	dignat‑us esset	dignat‑us erit
1. Pers. Pl.	dignat‑i sumus	dignat‑i simus	dignat‑i eramus	dignat‑i essemus	dignat‑i erimus
2. Pers. Pl.	dignat‑i estis	dignat‑i sitis	dignat‑i eratis	dignat‑i essetis	dignat‑i eritis
3. Pers. Pl.	dignat‑i sunt	dignat‑i sint	dignat‑i erant	dignat‑i essent	dignat‑i erunt