Konjugation zu «sanguināre, sanguinō, sanguināvī,-»

	Präs. Ind. Akt.	Präs. Konj. Akt.	Imperf. Ind. Akt.	Imperf. Konj. Akt.	Fut. I Ind. Akt.
1. Pers. Sg.	sanguin‑o	sanguin‑e‑m	sanguina‑ba‑m	sanguina‑re‑m	sanguina‑b‑o
2. Pers. Sg.	sanguina‑s	sanguin‑e‑s	sanguina‑ba‑s	sanguina‑re‑s	sanguina‑bi‑s
3. Pers. Sg.	sanguina‑t	sanguin‑e‑t	sanguina‑ba‑t	sanguina‑re‑t	sanguina‑bi‑t
1. Pers. Pl.	sanguina‑mus	sanguin‑e‑mus	sanguina‑ba‑mus	sanguina‑re‑mus	sanguina‑bi‑mus
2. Pers. Pl.	sanguina‑tis	sanguin‑e‑tis	sanguina‑ba‑tis	sanguina‑re‑tis	sanguina‑bi‑tis
3. Pers. Pl.	sanguina‑nt	sanguin‑e‑nt	sanguina‑ba‑nt	sanguina‑re‑nt	sanguina‑bu‑nt

	Perf. Ind. Akt.	Perf. Konj. Akt.	Plusquamperf. Ind. Akt.	Plusquamperf. Konj. Akt.	Fut. II Ind. Akt.
1. Pers. Sg.	sanguinav‑i	sanguinav‑eri‑m	sanguinav‑era‑m	sanguinav‑isse‑m	sanguinav‑ero
2. Pers. Sg.	sanguinav‑isti	sanguinav‑eri‑s	sanguinav‑era‑s	sanguinav‑isse‑s	sanguinav‑eris
3. Pers. Sg.	sanguinav‑it	sanguinav‑eri‑t	sanguinav‑era‑t	sanguinav‑isse‑t	sanguinav‑erit
1. Pers. Pl.	sanguinav‑imus	sanguinav‑eri‑mus	sanguinav‑era‑mus	sanguinav‑isse‑mus	sanguinav‑erimus
2. Pers. Pl.	sanguinav‑istis	sanguinav‑eri‑tis	sanguinav‑era‑tis	sanguinav‑isse‑tis	sanguinav‑eritis
3. Pers. Pl.	sanguinav‑erunt, sanguinav‑ere	sanguinav‑eri‑nt	sanguinav‑era‑nt	sanguinav‑isse‑nt	sanguinav‑erint