Konjugation zu «posse, possum, potuī,-»

	Präs. Ind. Akt.	Präs. Konj. Akt.	Imperf. Ind. Akt.	Imperf. Konj. Akt.	Fut. I Ind. Akt.
1. Pers. Sg.	possum	possim, possiem	poteram	posse‑m, possiem	potero
2. Pers. Sg.	potes	possis, possies	poteras	posse‑s, possies	poteris
3. Pers. Sg.	potest, potestur	possit, possiet, potissit, possitur	poterat, potebat	posse‑t, possiet, potisset	poterit
1. Pers. Pl.	possumus	possimus	poteramus	posse‑mus	poterimus
2. Pers. Pl.	potestis	possitis	poteratis	posse‑tis	poteritis
3. Pers. Pl.	possunt, potissunt	possint, potissint	poterant	posse‑nt	poterunt, poterint

	Perf. Ind. Akt.	Perf. Konj. Akt.	Plusquamperf. Ind. Akt.	Plusquamperf. Konj. Akt.	Fut. II Ind. Akt.
1. Pers. Sg.	potu‑i	potu‑eri‑m	potu‑era‑m	potu‑isse‑m	potu‑ero
2. Pers. Sg.	potu‑isti	potu‑eri‑s	potu‑era‑s	potu‑isse‑s	potu‑eris
3. Pers. Sg.	potu‑it, possuit	potu‑eri‑t	potu‑era‑t	potu‑isse‑t	potu‑erit
1. Pers. Pl.	potu‑imus	potu‑eri‑mus	potu‑era‑mus	potu‑isse‑mus	potu‑erimus
2. Pers. Pl.	potu‑istis	potu‑eri‑tis	potu‑era‑tis	potu‑isse‑tis	potu‑eritis
3. Pers. Pl.	potu‑erunt, potu‑ere	potu‑eri‑nt	potu‑era‑nt	potu‑isse‑nt	potu‑erint