Konjugation zu «tonāre, tonō, tonuī,-»

	Präs. Ind. Akt.	Präs. Konj. Akt.	Imperf. Ind. Akt.	Imperf. Konj. Akt.	Fut. I Ind. Akt.
1. Pers. Sg.	ton‑o	ton‑e‑m	tona‑ba‑m	tona‑re‑m	tona‑b‑o
2. Pers. Sg.	tona‑s	ton‑e‑s	tona‑ba‑s	tona‑re‑s	tona‑bi‑s
3. Pers. Sg.	tona‑t	ton‑e‑t	tona‑ba‑t	tona‑re‑t	tona‑bi‑t
1. Pers. Pl.	tona‑mus	ton‑e‑mus	tona‑ba‑mus	tona‑re‑mus	tona‑bi‑mus
2. Pers. Pl.	tona‑tis	ton‑e‑tis	tona‑ba‑tis	tona‑re‑tis	tona‑bi‑tis
3. Pers. Pl.	tona‑nt	ton‑e‑nt	tona‑ba‑nt	tona‑re‑nt	tona‑bu‑nt

	Perf. Ind. Akt.	Perf. Konj. Akt.	Plusquamperf. Ind. Akt.	Plusquamperf. Konj. Akt.	Fut. II Ind. Akt.
1. Pers. Sg.	tonu‑i	tonu‑eri‑m	tonu‑era‑m	tonu‑isse‑m	tonu‑ero
2. Pers. Sg.	tonu‑isti	tonu‑eri‑s	tonu‑era‑s	tonu‑isse‑s	tonu‑eris
3. Pers. Sg.	tonu‑it	tonu‑eri‑t	tonu‑era‑t	tonu‑isse‑t	tonu‑erit
1. Pers. Pl.	tonu‑imus	tonu‑eri‑mus	tonu‑era‑mus	tonu‑isse‑mus	tonu‑erimus
2. Pers. Pl.	tonu‑istis	tonu‑eri‑tis	tonu‑era‑tis	tonu‑isse‑tis	tonu‑eritis
3. Pers. Pl.	tonu‑erunt, tonu‑ere	tonu‑eri‑nt	tonu‑era‑nt	tonu‑isse‑nt	tonu‑erint