Konjugation zu «dērogāre, dērogō, dērogāvī, dērogātum»

	Präs. Ind. Akt.	Präs. Konj. Akt.	Imperf. Ind. Akt.	Imperf. Konj. Akt.	Fut. I Ind. Akt.
1. Pers. Sg.	derog‑o	derog‑e‑m	deroga‑ba‑m	deroga‑re‑m	deroga‑b‑o
2. Pers. Sg.	deroga‑s	derog‑e‑s	deroga‑ba‑s	deroga‑re‑s	deroga‑bi‑s
3. Pers. Sg.	deroga‑t	derog‑e‑t	deroga‑ba‑t	deroga‑re‑t	deroga‑bi‑t
1. Pers. Pl.	deroga‑mus	derog‑e‑mus	deroga‑ba‑mus	deroga‑re‑mus	deroga‑bi‑mus
2. Pers. Pl.	deroga‑tis	derog‑e‑tis	deroga‑ba‑tis	deroga‑re‑tis	deroga‑bi‑tis
3. Pers. Pl.	deroga‑nt	derog‑e‑nt	deroga‑ba‑nt	deroga‑re‑nt	deroga‑bu‑nt

	Präs. Ind. Pass.	Präs. Konj. Pass.	Imperf. Ind. Pass.	Imperf. Konj. Pass.	Fut. I Ind. Pass.
1. Pers. Sg.	derog‑or	derog‑e‑r	deroga‑ba‑r	deroga‑re‑r	deroga‑b‑or
2. Pers. Sg.	deroga‑ris	derog‑e‑ris, derog‑e‑re	deroga‑ba‑ris, deroga‑ba‑re	deroga‑re‑ris, deroga‑re‑re	deroga‑be‑ris, deroga‑be‑re
3. Pers. Sg.	deroga‑tur	derog‑e‑tur	deroga‑ba‑tur	deroga‑re‑tur	deroga‑bi‑tur
1. Pers. Pl.	deroga‑mur	derog‑e‑mur	deroga‑ba‑mur	deroga‑re‑mur	deroga‑bi‑mur
2. Pers. Pl.	deroga‑mini	derog‑e‑mini	deroga‑ba‑mini	deroga‑re‑mini	deroga‑bi‑mini
3. Pers. Pl.	deroga‑ntur	derog‑e‑ntur	deroga‑ba‑ntur	deroga‑re‑ntur	deroga‑bu‑ntur

	Perf. Ind. Akt.	Perf. Konj. Akt.	Plusquamperf. Ind. Akt.	Plusquamperf. Konj. Akt.	Fut. II Ind. Akt.
1. Pers. Sg.	derogav‑i	derogav‑eri‑m	derogav‑era‑m	derogav‑isse‑m	derogav‑ero
2. Pers. Sg.	derogav‑isti	derogav‑eri‑s	derogav‑era‑s	derogav‑isse‑s	derogav‑eris
3. Pers. Sg.	derogav‑it	derogav‑eri‑t	derogav‑era‑t	derogav‑isse‑t	derogav‑erit
1. Pers. Pl.	derogav‑imus	derogav‑eri‑mus	derogav‑era‑mus	derogav‑isse‑mus	derogav‑erimus
2. Pers. Pl.	derogav‑istis	derogav‑eri‑tis	derogav‑era‑tis	derogav‑isse‑tis	derogav‑eritis
3. Pers. Pl.	derogav‑erunt, derogav‑ere	derogav‑eri‑nt	derogav‑era‑nt	derogav‑isse‑nt	derogav‑erint

	Perf. Ind. Pass.	Perf. Konj. Pass.	Plusquamperf. Ind. Pass.	Plusquamperf. Konj. Pass.	Fut. II Ind. Pass.
1. Pers. Sg.	derogat‑us sum	derogat‑us sim	derogat‑us eram	derogat‑us essem	derogat‑us ero
2. Pers. Sg.	derogat‑us es	derogat‑us sis	derogat‑us eras	derogat‑us esses	derogat‑us eris
3. Pers. Sg.	derogat‑us est	derogat‑us sit	derogat‑us erat	derogat‑us esset	derogat‑us erit
1. Pers. Pl.	derogat‑i sumus	derogat‑i simus	derogat‑i eramus	derogat‑i essemus	derogat‑i erimus
2. Pers. Pl.	derogat‑i estis	derogat‑i sitis	derogat‑i eratis	derogat‑i essetis	derogat‑i eritis
3. Pers. Pl.	derogat‑i sunt	derogat‑i sint	derogat‑i erant	derogat‑i essent	derogat‑i erunt